Eventyret om Pingu og vennene hans

Første del av eventyret ble opprinnelig publisert i pingvintråden, og fortsettelsen legges ut i Pingvinhagen.


- - - - -


Brian, 26. mars 2020:

Tenk deg en liten pingvin som har kommet seg bort fra vennene sine, og nå bor i et lite hus i utkanten av skogen. En dag våkner han av at noen banker på døren. Hvem tror du det er, og hva vil du kalle denne vesle pingvinen ...?


- - - - -


Novalie, 26. mars 2020:

Hmm lille pingu❤️

Ikke sikker men ser gjennom dørvinduet og ser 2 andre pingviner


- - - - -


Brian, 26. mars 2020:

Ok - da ser lille Pingu to andre pingviner, og han blir så glad, så glad, for det er lenge siden han har sett en annen pingvin; det finnes mange dyr i skogen, men dessverre ingen pingviner. Han åpner døren og sier "Hei!" med det største smilet du har sett.

Og hva tror du de to andre pingvinene sier; hvorfor er de kommet hit, så langt hjemmefra ...?


- - - - -


Novalie, 26. mars 2020:

De 2 andre leter også etter flere pingviner siden det ikke er så mange pingviner i skogen og lurer på om Pingu har lyst til å være med på tur


- - - - -


Brian, 26. mars 2020:

"Ja, jeg kommer" sier Pingu, som fortsatt smiler, og tar med seg paraplyen sin i tilfelle det skulle bli regn, og en liten kurv med fisk som han har liggende i kjøleskapet om de skulle bli sultne.

Etter å ha gått et stykke, møter de et annet dyr. Hvem tror du det er, og vil dette dyret hjelpe dem videre med letingen ...?


- - - - -


Novalie, 26. mars 2020:

En isbjørn som også er litt langt hjemmefra som er litt sulten og spør om han kan få en fisk som pingu har med seg og spør så etter å ha spist om han kan få være med


- - - - -


Brian, 26. mars 2020:

Flott - da er de tre blitt til fire, og de går videre før de kommer til en bred elv, uten noen bro å komme seg over.

Hva gjør Pingu og vennene hans - vil de krysse elven, bygge en bro så også andre dyr kan bruke den, eller velge en annen vei?


- - - - -


Novalie, 26. mars 2020:

Isbjørnen sier "Hopp på ryggen min, jeg kan bære dere over". Og pingu og de 2 andre pingvinen hopper opp på Isbjørnen sin rygg før Isbjørnen legger på svøm og de kommer seg tryggt over på andre siden


- - - - -


Brian, 26. mars 2020:

Etter å ha kommet over elven, går de videre, før de stopper opp, og får øye på en overraskelse. Hva tror du de ser ...?


- - - - -


Novalie, 26. mars 2020:

De ser at det er noen andre dyr som holder på å stelle I stand til piknik og gjengen går bort og blir med å stelle I stand og hjelpe til på pikniken


- - - - -


Brian, 26. mars 2020:

De hjelper til med å stelle til pikniken, blir invitert til å bli med, og mens de spiser, spør de de andre dyrene om de har sett flere pingviner her i skogen, noe de ikke har.

Så får de øye på et lite, lyseblått fly i luften som svever over dem og som flyr forbi, og piloten som fører flyet, er jammen en pingvin. "Hei, hei!" roper de i kor og vifter med armene for å bli lagt merke til - Pingu vifter med paraplyen sin - men det er for sent; flyet er allerede borte.

Hva gjør de nå ...?


- - - - -


Novalie, 27. mars 2020:

Etter å ha mistet flyet så setter gjengen seg ned ilag for å prøve å pønske ut en plan då Pingu får øyne på et kompass og et kart som ligger på bordet og går for å ta en titt. Hmm sier Isbjørnen "Flyet fløy sørover så om vi då prøver å vandre videre sør så kan vi kanskje finne noe". Pingu tar kartet og kompasset og de andre pakker sammen sitt før våre venner sier takk til de andre dyr ene for piknik og koselig selskap før de legger ut på videre tur.


- - - - -


Brian, 28. mars 2020:

Etter at Pingu og vennene hans har gått en stund, finner de en hatt og et par mørke solbriller som noen har glemt igjen. De leker litt med dette før de finner ut at den som kler dette best, er isbjørnen, som fortsetter ferden med hatten og solbrillene på.

Samtidig skjer det et lite drama i utkanten av skogen når en frøken ved navn Sophie ankommer i den nye bilen sin sammen med Gudmund, fotografen. For frøken Sophie er nemlig veldig glad i sosiale medier, og bortsett fra å glane på mobiltelefonen og speilbildet sitt dagen lang gjør hun alt for å vise verden hvor lykkelig og sorgløs hun er, så trauste Gudmund må følge henne både her og der for å dokumentere den evige lykken hennes.

På den annen side er frøken Sophie er ikke så glad i dyr, og ser på enhver maur som en krypende trussel mot sin eksistens og enhver mygg som en flygende torpedo, slik at hun ikke trives så godt idag, der hun hopper rundt og veiver med armene for å unngå en fryktinngydende, liten flue som summer rundt henne.

Og bedre blir det heller ikke når Pingu dukker opp; hun måper når han smilende sier "Hei!", rygger forskrekket tilbake når hun ser de to andre pingvinene, og øynene blir store som to tallerkener som man kan få kjøpt på tilbud på Glasmagasinet når hun får øye på isbjørnen med hatten og solbrillene på.

I en fart sleper hun med seg stakkars Gudmund inn i bilen før hun raser avgårde og oppdaterer sosiale medier med at hun har hatt nærkontakt med snakkende pingviner fra en annen verden og sett et overnaturlig vesen med solbriller.

Men Pingu og vennene hans fortsetter reisen og letingen etter pingvinen i det lyseblå flyet etter å ha lagt skogen bak seg - hva tror du er det neste de møter på veien ...?

Og hva vil du kalle de to andre pingvinene og isbjørnen?


- - - - -


Novalie, 28. mars 2020:

Etter å ha gått en stund kommer Isbjørnen Rollo, vår venn Pingu og de 2 andre pingvinene Opus og Wheezy til en liten gård med noe som ser ut som en liten flystripe men det ser gammelt og forlatt ut men våre venner tenker at vi kan jo utforske litt for det kan jo hende vi finner noe nyttig sier Rollo så våre venner går mot det som ser ut til å være "kontrolltårnet" og åpner forsiktig døren *kniiiirk* og inne er det mørkt og støvete overalt, ingen som har vært der på Åre is ser det ut som men Pingu legger mere til en gammel radio borte i hjørnet og utbryter "om vi får den til å virke så kan vi sikkert få kontakt med det blå Flyet" før han går bort for å se på den men radioen er helt nedstøvet og ingen signaler men så utbryter Rollo "Hmm om vi finner rette deler så kan vi kanskje få den til å virke" og gjengen deligerer arbeidsoppgaver for å prøve så godt de kan for å finne deler og prøve få radioen til å virke. Vi trenger også mat sier Pingu og mens Rollo og Pingu leter etter deler for å fikse radioen går Opus og Wheezy mot gårdshus for å se hva de kan finne av mat og annet nyttig som de kan bruke.


- - - - -


Brian, 28. mars 2020:

Pingu og Rollo fortsetter å prøve å få radioen til å virke etter å ha funnet flere deler, men får det ikke til. Opus og Wheezy leter etter noe å spise, men uten resultat. Da får Rollo en idé: "Ingen av oss får til noe. Det betyr ikke at vi ikke klarer det, men at vi er på feil sted. Så la oss bytte oppgaver, og se hvordan dette går."

Som sagt, så gjort - mens Rollo utforsker omgivelsene og Pingu klatrer opp på loftet, utforsker Opus og Wheezy radioen, og etter å ha klødd seg i hodet, skrudd og løsnet på skruer og festet en rød ledning som virket litt løs, skvetter Opus når han hører en knitrende lyd og en stemme som sier: "Hallo..."

Hele gjengen samler seg rundt radioen, som stadig knitrer og skurrer, men stemmen kommer tilbake: "Hallo, Pingvin Tre kaller base, Pingvin Tre kaller base, hører dere meg. Over."

Mer skurring.

Og stemmen høres på ny: "Har noe viktig å fortelle dere. Over."


- - - - -


Novalie, 31. mars 2020:

Etter mye om og men så griper Pingu mikrofonen og svarer "Base til Pingvin 3, Base til Pingvin 3 kom inn over" før de igjen hører "Pingvin 3 til Base - Jeg har fløyet her en stund og prøvd anrope, gud så glad jeg er for å høre noen på andre enden men jeg har nyheter over".

Pingu svarer så "Kom med nyheter over"

Pingvin 3 "Har dere muligheter til å gjøre klar landings stripa så jeg kan landet så kan jeg forteller når jeg er på bakken. Jeg trenger uansett å fylle bensin på Flyet over".

Og mens Pingu holder kontakt med Pingvin 3 så går Rollo, Opus og Wheezy ut for å få igang lysene på banen og for å dirigere flyet tryggt ned på bakken.

Pingvin 3 lander flyet og Parker er ved siden av bensinpumpen, går ut av flyet og begynner å tanke før han går bort til våre venner som står å venter på han i begynnelsen av rullebanen. Pingvin 3 kommer bort å begynner med å presentere seg "Hei jeg heter Kaptein Enzy hyggelig å treffe dere. Så godt det er å treffe på andre pingviner og en Isbjørn igjen. Jeg har flydd lenge uten å få kontakt med noen så det er utrolig godt å se dere. Har dere noe mat foresten jeg er veldig sulten".

Og Pingu og Rollo gir Kaptein Enzy et par fisk som de hadde igjen før våre venner trekker inn i huset. Det er begynt å bli mørkt og sent og våre venner er slitne etter dagen så etter å ha truffet hverandre og blitt bedre kjent med hverandre så slukker de lyset og legger seg til å sove.


- - - - -


Brian, 1. april 2020:

Mens Pingu og vennene hans sover og stjernene stråler over hodene deres, lik en skimrende glorie av stjernestøv, skjer det noe annet i et land langt, langt borte.

Der sitter det nemlig en gammel pingvin, ser på et bilde av barnebarnet sitt, og sukker dypt.

Men ingen mennesker kjenner til dette, da den gamle pingvinen er konge i et hemmelig land skjult for menneskeøyne. For etter å ha blitt jaktet på av slemme dyr som ville spise dem til middag, begynte pingvinene en gang for lenge siden å grave ut store huler under bakken, og bygget opp et eget land der de kunne være trygge og leve sammen i fred og ro. Etter hvert som tiden gikk, ble dette hemmelige landet større og større, og er nå et stort og frodig land der det vokser duftende blomster utenfor husene, og innbyggerne kan hygge seg i hagene og gatene utenfor - et land der alle er venner.

Når menneskene lever sammen, krangler de om makt og penger, men pingvinene i dette hemmelige landet er klokere, og vet at det å være snill er viktigere enn å tenke på seg selv, for da kan man også få til mer. Trenger noen hjelp, kommer det straks andre og hjelper til med glede, og vil noen låne noe fra en annens hus, får man det med et stort smil. Dette flotte landet heter Linux.

Og kongen i Linux er ikke som en hvilken som helst annen konge, men blir valgt av befolkningen fordi han er så snill. Så der sitter den gamle kongen av Linux, kong Tux, i byen og hovedstaden Ubuntu, og sukker dypt foran bildet av den eneste barnebarnet sitt, en babypingvin som en dag forsvant sporløst.

De andre pingvinene hjalp til alt de kunne, og alle lette og lette etter babyen, men ingen kunne finne ham. Noen mente at han hadde kommet seg bort hjemmefra og gått seg vill et eller annet sted, mens andre foreslo at han hadde blitt tatt av menneskene og ført til et land langt borte, der ingen visste hvem han egentlig var. Kanskje var han låst inne i en dyrehage. Eller kanskje hadde han rømt, og funnet veien til en skog der han bodde sammen med andre dyr. Forsvinningen forble et uløst mysterium - ingen visste hva som var skjedd med den vesle babypingvinen, og etter hvert som tiden gikk, falmet minnene; dette bildet var det eneste minnet den gamle kongen hadde igjen.

"Min lille, gode venn; hvor er det blitt av deg," sukker kongen. "Jeg savner deg så sårt."

Men verken Pingu eller vennene hans kan høre ham, der de ligger og sover. Mens stjernene stråler over hodene deres, lik en skimrende glorie av stjernestøv.


- - - - -


Novalie, 1. april 2020:

Plutselig så kommer et stjerneskudd på himmelen så lyst at det er synlig flere kilometer unna og lyset lyser inn vi duet så Pingu våkner og hører en lav stemme i det fjerne men han klarer ikke tyder stemmen då den er veldig lav så Pingu trasker ut av huset og ut på trappen for å se om han kan høre bedre noe han plutselig gjør og kjenner igjen stemmen det er jo Beste far, Kong Tux før han med skjelvende stemme sier "er det deg bestefar, hvor er du?" men stemme er over nå og Pingu får ikke svar.

For Pingvinen det er snakk om som plutselig en dag ble borte og gikk seg vill var Pingu som har levd alene uten å finne veien tilbake selv om han har prøvd.

Stille så beveger Pingu seg tilbake inn i huset og går bort til Rollo og stille vekke han.
"Jeg tror jeg hørte beste bestefar" mens han tar hånd en til Rollo og de går ut å setter seg på trappen for å prate hvor Pingu forteller det han husker om gamle landet Linux og at han en gang gikk seg bort då han var ute på tur men etter inatt, stjerneskuddet, lyset og bestefar Tux sin stemme så kommer det alt tilbake til Pingu og han begynner å huske igjen siden det har vært så lenge siden og ser inn i øynene til Rollo og sier "Du må hjelpe meg, jeg må finne veien hjem igjen. Bestefar er gammel og han trenger meg" sier Pingu mens Rollo holder Pingu sin hånd og trekker Pingu mot seg for en klem før han sier "Selvfølgelig skal jeg hjelpe deg lille venn, det er jo det venner er til for å skulle hjelpe hverandre". Mens de sitter der, armene til Rollo rundt lille Pingu mens de stirred ut i natten og senere sovner igjen begge 2.


- - - - -


Brian, 3. april 2020:

Neste morgen danset solstrålene gjennom løvet i trærne, og mens fuglene kvitret rundt dem, samlet alle seg ute på gårdsplassen der de diskuterte hva de skulle gjøre denne dagen.

Etter at Pingu og Rollo hadde fortalt om nattens opplevelser, var alle enige om at det hadde vært fantastisk hvis de kunne finne Pingus bestefar i det hemmelige landet, men hvordan finne et land som er så hemmelig at ingen vet hvor det er?

Til slutt bestemte de seg for at Kaptein Enzy skulle fortsette å fly og forsøke å finne det hemmelige landet fra luften, samtidig som Pingu og vennene hans skulle rusle videre, og prøve å finne et spor som kunne føre dem mot målet. Likevel - hvor skulle de starte?

Kaptein Enzy, som kjente mer til hva menneskene holder på med, fortalte at de har store hus som de kaller bibliotek der det er masse bøker med rare bokstaver, og selv om de ikke vet absolutt alt på biblioteket, kan man man få hjelp med det meste, og finne ut hvordan andre pingviner har det. "Det høres fint ut," svarte Rollo, "men vil ikke menneskene se litt rart på en isbjørn som sitter på biblioteket med en bok foran seg, selv om han ikke kan lese?" Hmmmmm. Et nytt problem. Typisk mennesker, alltid nye problemer - det er så utrolig mye enklere å være et dyr.

Da fikk Kaptein Enzy en glimrende idé: "Rock 'n' roll!" utbrøt han. "Hææææ?" sa Opus. "Rock 'n' roll er musikk som mennesker setter pris på," fortsatte Kaptein Enzy, "og de som spiller denne musikken kalles rockestjerner. Når man er rockestjerne, kan man gjøre absolutt ALT uten at noen reagerer. Å finne en normal rockestjerne er som å finne en normal rosablogger; de finnes ikke."

Hmmmmm. Idéen hørtes god ut. "Men ser vi ut som rockestjerner?" spurte Rollo. "Med solbrillene og hatten gjør iallfall du det," svarte Kaptein Enzy. "Dere kunne late som om dere er Pohn, Paul, Porge og Pingo fra den verdensberømte rockegruppen The Pingvineatles, som har forkledd dere som isbjørn og pingviner for å ikke bli gjenkjent av fansen."

Som sagt, så gjort. Etter å ha tatt farvel med Kaptein Enzy og sett det lyseblå flyet hans sveve av gårde, fortsatte Pingu og vennene hans mot nærmeste by, nå i egenskap av å være rockestjerner, forkledd som seg selv. Men etter å ha kommet til byen, la ingen merke til dem, for alle menneskene som gikk forbi, stirret på hver sin lille, blanke skjerm, og de ville neppe ha reagert om fire rosa elefanter hadde kommet flygende, så opptatt var de av å glane på den blanke skjermen. Mobiltelefon, kalte menneskene visst den vesle plastdingsen.

Den eneste som så dem ute på gaten, var en hipster med noen rare greier rundt ørene som menneskene kalte øretelefoner, og som strakte tommelen opp: "Fett, altså, Skikkelig rocka, altså. Altså, det der er bare helt altså."

Den andre som la merke til dem, var vår gamle kjente frøken Sophie, som ville vise sin kulturelle interesse ved å bli tatt bilder av utenfor det lokale biblioteket så hun kunne imponere leserne sine på sosiale medier, med arme Gudmund vimsende rundt. "UUUÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ", vrælte hun da hun fikk øye på Rollo. "DET ER HAN MED SOLBRILLENE!!!!!!!!!" hylte hun og slepte Gudmund med seg i en fart så man skulle tro hun hadde en sulten Tyrannosaurus i hælene.

Omsider var Pingu og vennene hans kommet til biblioteket, stedet der man kan få vite det meste om alt, også om pingviner. Men kunne de vite at det fantes et hemmelig land som ingen mennesker hadde hørt om?


- - - - -


Novalie, 3. april 2020:

Etter å ha gått rundt inne på Biblioteket en stund og de fleste sitter med nesen sin i hver sin bok for å prøve finne mer ut om det hemmelige landet får Pingu øye på en flat merkelig firkant med en annen firkant stående opp i 90 grader (en laptop). Pingu nærmer seg denne og ser et lite klistremerke på laptopen hvor det står "Linux Inside" og plukker den opp og løper tilbake til de andre "Se hva jeg fant, Se hva jeg fant" og setter den mystiske firkanten ned på bordet og våre venner står rundt og ser på med store øyne.

Fasinerende sier Rollo "Er Linux in i der?" Spør han. Vet ikke svarer Pingu men det står jo det så det må jo være sant og trykket på Enter knappen og våre venner kvepper til då de hører en stemme fra maskinen "Good Morning how are you today?" (Fordi maskinen var i dvale modus).

Og våre venner blir enda mer forbauset over den snakkende maskinen som tydligvis har Linux Inside. Men spørsmålet her sier Rollo "hvordan kommer vi oss inn der, kan ikke se noe dør" då svarer Pingu "Hmm hva visst det ikke er en dør men kanskje en hemmelige portal" og våre venner setter seg ned igjen med bøkene og laptopen for å prøve finne ut hva det her er og for å se om kanskje dette kan være veien til det hemmelige landet men så kommer plutselig en hipster bort til bordet "Hva gjør dere med min maskin?" Og gjør våre venner rekker å svare så er både hipsteren og laptopen vekk.

Hva gjør vi nå sier Pingu og titter ned i bakken men Rollo, Opus og Wheezy legger en hånd på skulderen til Pingu. "Det kommer gå bra, det her fikser vi".

Før gjengen rusler ut av biblioteket med litt mer kunnskap att det hemmelige landet Linux kan være inne i en liten magisk firkant som snakker når man trykker på enter før våre venner forsvinner inn i solnedgangen fortsatt på jakt etter det hemmelige landet.


- - - - -


Brian, 4. april 2020:

Lenge etter at vennene våre hadde forlatt biblioteket, hørtes et tydelig klikk da bonden Georg lukket pengeskapet sitt på en bondegård et stykke unna byen. Georg var nemlig veldig glad i det som menneskene kaller penger, og som i tidens løp har ført til så mye meningsløs krangling og uvennskap. Nå skulle også penger spille en avgjørende rolle for to søte dyr på gården.

For et stykke unna hovedhuset, ved siden av fjøset og hønsehuset, lå grisebingen. Der sa grisen Teodor god natt til kona Julie, og sammen klemte de de små barna inntil seg så de skulle føle seg trygge og varme før de falt til ro i søvnens drømmeland. Men i forhold til penger betydde Teodors fremtidsdrømmer og Julies morskjærlighet ingen verdens ting; kjøttbransjen hadde gode tider, og i sin lengsel etter å fylle opp pengeskapet hadde bonden bestemt at Teodor og Julie neste dag skulle sendes til slakteriet, og ende sine dager i kjøttdisken på et supermarked.

Men skjebnen ville det annerledes. Noen timer tidligere, da Pingu og vennene hans hadde gått videre mens smilene og latteren satt løst, oppdaget de en liten, blank runding som lå på bakken. Hadde man sett rundingen med menneskeøyne, hadde man forstått at dette var en mynt, puttet den i lommen, og hastet til nærmeste butikk for å bli kvitt den og dermed øke bruttonasjonalproduktet.

På den annen side har ikke dyr det samme forholdet til penger - når sant skal sies, aner ikke de hva penger er, og hvorfor man må bytte penger for å kunne spise noe som er å finne i naturen og bare venter på å bli spist. Det gjorde heller ikke Pingu, som i løpet av livet sitt aldri hadde eid så mye som en mynt eller seddel, men forsynte seg av fisken i elven når han var sulten, og med glede ga bort ting til andre dyr uten å forvente å få noe til gjengjeld.

Så da vennene våre fikk øye fikk øye på den blanke rundingen, så de bare et morsomt leketøy de kunne leke med. På den ene siden var det noen merkelige tegn, og på den andre siden et menneske som så veldig sur ut, slik at de kastet rundingen opp i luften, og så hvor den landet: Ble det de merkelige tegnene, skulle de gjøre én ting, og viste rundingen det sure mennesket, skulle de gjøre noe annet.

Slik førte skjebnen dem til en sti som sluttet på bondegården, og ved å fortsette å kaste den morsomme rundingen, fant de til slutt veien til bonden Georgs kjøkken, der de åpnet kjøleskapet, og fant noe godt å spise. Natten hadde for lengst falt på, og i etasjen over lå bondens kone, som nylig hadde begynt på en ny slankekur. Dette gikk imidlertid ut over søvnen, men behovet for fast føde vant over behovet for å oppnå drømmekroppen, så med dårlig samvittighet snek hun seg ned til kjøkkenet for å få i seg litt nattmat, der hun fant Pingu ved middagsbordet, og Rollo med hodet i fryseboksen.

Fem sekunder senere ristet hun febrilsk i mannen sin: "Georg, Georg, du må våkne. Det er noen på kjøkkenet." "Hvem da?" spurte han etter å ha gnidd seg i øynene. "En isbjørn og tre pingviner." Georg gjespet. "Det er bare et av marerittene dine igjen, Marta; du har neimen ikke godt av disse slankekurene."

Etter ytterligere risting og gjentatte "Georg, Georg" måtte bonden likevel gi tapt for kvinnelig standhaftighet, og sammen listet de seg ned til kjøkkenet - hun bevæpnet med en feiekost og han med en motorsag.

Der fant de Pingu og vennene hans, som sa "Hei!" med et ekstra stort smil. Da bonden fikk øye på isbjørnen, kom han til å tenke på Rambo-filmene han hadde sett, og forstod at nå var pengeskapet hans i fare, så med et maskulint brøl startet han opp motorsagen, og holdt den triumferende i været, mens kona viftet med feiekosten. Pingu skjønte at de ikke var særlig velkomne her, så alle tre hoppet de opp på Rollo, som elegant galopperte ut av huset, med bondeparet hakk i hæl.

De fortsatte å løpe, først et par runder rundt fjøset, så rundt hønsehuset, så rundt fjøset igjen, men da fant Rollo ut at det var på tide å snu rollene; Pingu og de to andre hoppet av ryggen hans, og når Georg og kona møtte en oppreist Rollo som stod på bakbeina og med sin mørkeste røst sa "GRRRRRRRRRRR" fortsatte jakten - nå i omvendt rekkefølge - der bondeparet løp så fort beina kunne bære dem med Rollo hakk i hæl, rundt fjøset, rundt hønsehuset, så tvers gjennom fjøset og grisebingen, før de stakk til skogs, og gjemte seg for noe de trodde var en sint isbjørn, men som i virkeligheten var den beste og mest trofaste vennen man kunne tenke seg.

På dette viset ble de stengte dørene på bondegården åpnet, og dyr som hele sitt liv hadde sittet i fangenskap, kunne komme ut i friluft og for første gang få øye på stjernehimmelen. De siste som gikk ut var grisen Teodor og kona Julie, som sammen med barna tok veien ut mot skogen og friheten etter å ha takket Pingu og Rollo for hjelpen, lykkelig uvitende om hvilken skjebne som hadde ventet dem om det ikke vært for vennene våre; først rockestjerner, nå frigjøringshelter.

Man blir ikke lykkelig av å være grådig selv om man er menneske; da bonden Georg og kona hans vendte hjem neste dag, fant de bondegården tømt for dyr, men på kjøkkenbordet lå en liten, blank runding - den samme mynten som Pingu og vennene hans hadde brukt til leken kvelden i forveien der de kastet kron og mynt for å la skjebnen bestemme. Ved å tjene noe, kan man samtidig miste så uendelig mye annet; penger og rikdom er ikke alt her i livet.

Noe Pingu og vennene hans neppe tenkte over der de fortsatte reisen mot det hemmelige landet med smil i ansiktene og glede i hjertene, for de ante ikke hva penger er for noe.


- - - - -


Novalie, 6. april 2020:

Etter å ha vandret langt om lenge så begynner gjengen å bli litt sulten og borte i det fjerne får de øyne på en liten elv "der kan vi sikkert få noe fisk" sier Pingu og gjengen trasker over til elva og Rollo sier at han har god erfaring med å fange fisk så han tar på seg oppgaven med å få opp noen fisk ifra elva som de kan spise.

Men Rollo holder på med å fange fisk tar Pingu, Opus og Wheezy og sjekker litt i nærområdet om det er noe spennende og kommer då over en liten forlatt jakt hytte og går nærmere då de hører noen på innsiden. Pingu åpner forsiktig døren og ut kommer Kaptein Enzy "Hei" sier Enzy hyggelig å hilse på dere igjen, hvordan går det?

Det går bra sier Pingu var litt hektisk tidligere borte på en bondgård men Rollo reddet oss og nå er vi bare på jakt etter litt mat egentlig. Er du sulten spør Pingu mens de alle rasler over til Rollo som allerede har middagen klar og mens våre venner spiser og koser seg så forteller Kaptein Enzy at mens han var ute å flydde så så han et nordlys langt borte i det fjerne men det var ikke et vanlig nordlys det var noe magisk med det og han var kjapp med å få ned koordinatene så han kunne fly videre mot det senere og då var det jo godt han traff på resten igjen for det kunne jo hende at det hemmelige landet gjemmer seg i bakgrunnen av det magiske nordlyset så Enzy har igjen fyllt bensin og klargjort flyet så nå trengs bare et mannskap og gjengen er ikke vanskelig å be der de alle rudder opp etter middagen og trasker i vei mot flyet og setter seg inn.

Kaptein Enzy gjør seg klar til Take Off "Dette er Sierra X-Ray Tango er då ready for take off, koordinater 00.456.34x23.45-00

Før flyet forsvinner inn i solnedgangen og på vei mot det magiske nordlyset i håp om at det hemmelige landet ikke er så langt unna nå


- - - - -


Brian, 22. desember 2020:

Og mens Pingu og vennene hans fløy avgårde mot nordlyset, satt en familie til bords i et koselig hus fullt av blomster og skulle spise kveldsmat; over kjøkkenbordet deres hang det et lite skilt med noen ord et klokt menneske en gang hadde sagt: Tenk på fremmede som venner du enda ikke kjenner.

I nabohuset på den andre siden av gjerdet, skulle man også spise kveldsmat, men først måtte pappa legge bort geværet, mamma måtte legge bort mobiltelefonen der hun baksnakket venninnene sine, og datteren klarte så vidt å legge bort speilet der hun etter beste evne forsøkte å finne skjønnhetsfeil i speilbildet sitt; i kjøkkenbordet deres hadde noen risset inn med kniv: Tenk på fremmede som uvenner du enda ikke kjenner.

Ikke alle mennesker er like selv om de alle er mennesker, og ikke alle dyr er like selv om de alle er dyr.

Etter å ha fløyet og sett tiden fly, kunne flyet med vennene våre omsider lande langt mot nord. Men da han åpnet døren, lurte Pingu om de hadde havnet på riktig planet, for vesenet som løp mot dem, kunne umulig stamme fra denne kanten av universet; kledd i rødt, med helsvart ansikt og uten nese - dette minnet svært lite om en pingvin, et menneske, og aller minst en julenisse.

"Kanskje vi skal reise videre," sa Kaptein Enzy tørt; "hvis dette skal være det hemmelige landet Linux, er jeg pingvinen Elvis."

Så døren ble lukket med et smell før det rødkledde monsteret rakk å komme frem, og flyet lettet. Litt etter landet de på en snøkledd slette, og de fire vennene løftet hodene og betraktet nordlyset som lekte i natten med fargene i fargeskrinet sitt. Likevel følte de en viss skuffelse når de betraktet landskapet rundt seg, for det var ikke en eneste pingvin å se, og det hemmelige landet føltes like langt unna som før; her var det bare snø og atter snø, og snø er sant å si ikke så fryktelig spennende å se på selv om NRK sikkert kunne ha laget en lang dokumentar om snøfall minutt for minutt.

Opus og Wheezy bestemte seg for å utforske omgivelsene litt, og de forsvant bak et høydedrag. Like etter hørtes et hjerteskjærende rop om hjelp slik bare en stakkars pingvin kan uttrykke det, og Opus og Wheezy kom til syne med en glefsende isbjørn etter seg.

Da Rollo fikk se dette, nølte han ikke med å ta vennene sine i forsvar, stilte seg foran den fremmede isbjørnen og knurret truende: "Grrrrrrrrrrr." "Grrrrrrrrrrr.", var svaret. Rollo hevet stemmen: "GRRRRRRRRRRRRRRR." Det gjorde også den fremmede, som sa "GRRRRRRRRRRRRRRR." Som i et pokerspill hevet Rollo innsatsen og sa "GGGGGRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRR." "GGGGGRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRR," svarte den fremmede. Nesten som et ekko.

En lang rekke talende og hissige grrrrrrrrrrr fra begge parter fulgte, så Pingu kom med et forslag: "En interessant diskusjon. Men hvis dere skal fortsette å si grrrrr resten av natten, ville det kanskje vært greit om dere presenterte dere først ...?" "Jeg heter Rollo," sa Rollo. "Og jeg heter Wollo," sa den fremmede. De stirret olmt på hverandre.

"Da vet vi det," sa Pingu. "Men når jeg ser på dere, er det nesten som å se et speil. Rollo og Wollo - dere er sikre på at dere ikke kjenner hverandre?" "NEI," brølte begge isbjørnene i kor. "Men navnene ligner," fortsatte Pingu. Dere kjenner ikke andre med disse navnene?"

Rollo tenkte etter. "Da jeg var liten, hadde jeg en tvillingbror som het Follo som jeg var veldig glad i. Han var verdens beste venn." "Og jeg hadde en tvillingbror som het Lollo," svarte Wollo. Vi lekte masse sammen, og han var verdens herligste bror. Uten tvil." "Grrrrrrr," fortsatte han, antagelig for å vise at han tross alt var en stor og tøff isbjørn. "Grrrrrrr," svarte Rollo, bare for å si noe.

"Grrr," fortsatte Wollo. "Grrr," svarte Rollo. "Gr." "Gr," nærmest sukket Rollo.

"Rollo og Wollo, Lollo og Follo," tenkte Pingu høyt. "Hva om dere er tvillingbrødre, og bare har misforstått navnene, slik barn gjør? Hva om vennen din Follo i virkeligheten het Wollo," sa han til Rollo, "og den herlige broren din het Rollo, ikke Lollo?"

De to isbjørnene betraktet hverandre med et spørrende blikk; en lang stillhet fulgte. "Husker du da vi var små og skadet oss," sa Rollo - "husker du hva vi gjorde?" "Ja," svarte Wollo. "Vi hylte så høyt som vi kunne, konkurrerte om hvem som kunne hyle høyest, og til slutt ..." "Til slutt begynte vi å le," avsluttet Rollo.

"Det er altså DEG," istemte Rollo og Wollo i kor, før de kastet seg om halsen på hverandre, slik bare riktig store isbjørner og tvillingbrødre kan.

"Så godt det var å være en liten isbjørn, og kunne leke og leke uten å tenke på hva en voksen isbjørn bør eller ikke bør gjøre," mimret Rollo, "har du fortsatt en sterk stemme?" "Å ja," nikket Wollo, "jeg kan brøle så de hører det på nærmeste romstasjon." "Jeg òg," svarte Rollo, "skal vi se hvem som kan brøle høyest?"

"GRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRR," brølte Wollo av sine lungers fulle kraft. "GRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRR," svarte Rollo, og lo hjertelig. "GRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRR." "GRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRR," svarte Wollo. "Tror jammen dette ble uavgjort," smilte Pingu og kom med sitt bidrag til kakofonien, etterfulgt av de andre pingvinene.

Høyt, høyt over dem - på den internasjonale romstasjonen der astronautene Ivan og Igor den siste tiden hadde gått hverandre på nervene fordi Ivan snakket i søvne mens Igor likte ertesuppe og prompet for mye - ristet Ivan på hodet, og sa med høytidelig stemme til kollegaen sin: "Igor, dette er et historisk øyeblikk. Vi har fått nærkontakt med en utenomjordisk sivilisasjon - noe annet sted kan ikke disse gruoppvekkende, ubeskrivelige lydene komme fra." "Ja, Ivan," nikket den andre, "et lite skritt for menneskeheten; et stort skritt for russisk vodkaeksport."

Nede på jorden fortsatte vennene våre å brøle og hyle om kapp i natten, samtidig som smilene strålte i ansiktene deres. Hadde voksne, siviliserte mennesker fått øye på dette, ville de sikkert avskrevet synet som ren galskap; ingen sivilserte mennesker eller dyr gjør da noe slikt. Men det disse menneskene glemmer, er at da de selv var babyer og hadde det vondt, lot de smerten få utløp i et høyt skrik, uten å stenge den inne slik voksne mennesker så ofte gjør. Det er nemlig ingenting sivilisert i noen som har det vondt og retter smerten innover; det er ingen spor av sivilisasjon i et menneske som tar livet sitt fordi smerten blir for tung å bære - så iblant er det godt å bare la følelsene få fritt utløp i en lyd som får Ivan og Igor på romstasjonen til å tro at jorden står foran en invasjon fra det ytre rom. En sann venn forventer ikke et kunstig smil fra noen som sliter, men sier: Jeg vil ikke høre de fine ordene dine; jeg vil lytte til smerten din, og gi deg en varm klem.

Og mens flokken av små pingviner og store isbjørner stod der og lekte lik små barn som nettopp hadde funnet nye venner, begynte snøen å dale ned; de utallige snøfnuggene danset rolig rundt dem og ville tydeligvis også være med på leken.

Med ett fikk de øye på en rødkledd skikkelse i det fjerne som kom stormende mot dem, og da Rollo så at dette var monsteret han hadde sett tidligere, gjorde han og broren seg klare for å avverge dette invasjonsforsøket fra en fremmed klode. Pesende stilte monsteret seg foran dem, og sa med dyp stemme: "Kunne dere hjelpe meg? Jeg er Julenissen." "Er DU Julenissen?" spurte Kaptein Enzy. "Du ser snarere ut som et monster som har spist opp fire nisser til frokost." "Å, unnskyld," sa den rødkledde og tok av seg masken, der et langt, hvitt skjegg og et par snille øyne åpenbarte seg. "Det er en gutt på Island som ønsker seg en Darth Vader-maske til Jul, så jeg måtte prøve den først."

Han tok frem en liten, lilla konvolutt. "Men nå er reinsdyrene mine blitt syke, slik at jeg ikke får delt ut julegaver i år. Men i denne konvolutten er det en viktig hemmelighet som kan gjøre mange små og store mennesker og dyr glade, bare dette kommer frem i tide." "Den lilla konvolutten må leveres personlig til ..." - han hvisket noe i øret på Pingu - "... tror dere at dere klarer det?"

"Ja," sa Pingu gledesstrålende. "Dette klarer vi." De tok et rørende farvel med Wollo, lovte at de skulle komme tilbake igjen så snart de kunne, og mens flyet med vennene våre gjorde seg klart til avgang omgitt av milde snøfnugg som sakte dalte mot bakken, kunne man midt i all snøen nesten skimte et stort hjerte, omgitt av Abraham Lincolns ord:
- Think of strangers as friends you not met yet.


- - - - -


Novalie, 22. desember 2020:

Kapten Enzy gör klar till avgang och flyet letter med kurs mot Island då dom också fick med sig Darth Vader masken som det var en på Island som önskade sig och efter nån timmar med flyvning så ankommer gängen Island och prövar lokalisere huset var pojken som önskade sig Darth Vader masken bor och klarar efter länge och finna huset så kapten Enzy gör klar för landing på en litan stripa lite bortanför huset och lander flyet.

Efter å ha landet så mötast vårran vänner alla forran flyet och disskuterar hur dom ska komma sig inn i huset för att levera masken då Rollo får öge på et lite fönster som står uppe men det är för lite till att Rollo kommer sig inn så då säger Pingu att han kan klatra genom fönsteret om Rollo kan hjälpa honom upp så mens Rollo och Pingu vandrar mot huset bliver Kapten Enzy igen för att passa på och jobba på flyet mens Opus och Wheezy vandrar lite runt och passar på utanför huset for att passa på att det inte är nån fara.

Pingu klatrar upp på ryggen till Rollo och kommer sig upp och igenom fönsteret och smetter inn
"Ok, jag är inne" säger Pingu på komradion

"Det är hört" kommer det från Rollo
"Nu måste du bara finna juletreet for att legga masken under och komme dig ut igen"

Pingu vandrer genom huset men finner inte nån juletre
"Umm, dom har inte nån juletre" säger Pingu

"Vad" kommer det från alla vårran vänner i kor

"Dom har inte Juletre" säger Pingu

"Det måste vi fixa" säger Kapten Enzy
"Jag har verktyg i flyet, kom tillbaka här så finner vi verktyg och åker ut och finnar et fint tre som vi kan setta upp och pynta lite"

Så alla vårran vänner returnerar till flyet för att teame upp och så åka ut för att finna et tree
lyckligtvis så landet flyet rett vid en skog och vårran vänner går mot skogen och efter kanske 1 timme kommer dom till det perfekte treet "Det är perfekt" säger Pingu och Rollo som har sagen går mot treet for att börja hogga det ner.
Rollo sager mens Pingu, Kapten Enzy, Opus och Wheezy står klara med sleden sånn att dom kan få treet med sig.

Treet faller och lander på sleden mens då vårran vänner spenner fast treet och alla går forran sleden för att börja dra sleden med treet tillbaka till huset och efter länge kommer tillbaka till flyet var vårran vänner setter sig ner och tränger en litan paus och lite mat så Rollo steller i stand et lite bål men dom andra börjar göra klar maten för dom efter litt alla samlar sig forran bålet och grillar lite, äter och kosar sig mens dom mimrer lite på eventyret dom har värt på fram till nu.

Efter två timmar och en mett och gla gäng så setter dom igång och får sleden med treet opp till huset men dom kommer inte till å få det igenom fönsteret så Pingu klatrar upp på ryggen till Rollo mens Opus och Wheezy går mot garage dörren "Här kan vi få treet inn" säger Opus

Pingu är inne och finnar sin väg mot garaget och finner knappen som oppnar dörren så Rollo, Enzy, Opus och Wheezy kommer inn och drar med sig sleden inn i garaget och från där drar treet videre med sig inn i stuen var Rollo resar upp treet.

"Treet är perfekt" säger Pingu
"men det tränger pynt"

Då säger Kapten Enzy jag har lite saker i flyet och går tillbaka till flyet och hentar lite pynt för han returnerer och vårran vänner fortsätter pynta treet.

"Jag har lagat Glögg" säger Opus och heller oppi en kopp till alla vårran vänner som dricker glögg och kosar sig forran et perfekt tree.

Pingu finner fram Darth Vader masken och pakker den inn på nytt för han legger den forsiktig under treet för han ser på klokken.
Klokken är 6 om morgonen Oi säger Pingu vi burde gå nu för dom som bor här vaknar och vårran vänner ryddar och går forsiktig mot dörren och kommer sig tilbaka till flyet.

Vi tränger lite sövn säger Enzy och alla sovnar med en gång huvudet träffer putan Utanom Pingu och Rollo som sittar ilag i hjörnet och ser på den magiska lilla konvolutten dom fick med sig som dom skulle levera.
Pingu holder konvolutten litt upp mot ljuset och klarar skimte et lite seal på konvolutten som får honom att tänka "Har inte jag sett det sealet för?" och tänkar tillbaka på barndommen i det hellige landet och då slår det honom "Det är ju det helliga sealet som Kong Linux brukar når han skickar brev"

Dom kan inte oppna brevet sedan det inte är lov att oppna andra sin post, men nu har dom värtfall en ledetråd med Kong Linux och det hemmelige landet sitt offisielle seal.

Pingu ser på Rollo och säger
Kanske vi är närmare nu, närmare det hemmelige landet, kanske vi kommer oss hem till jul var Rollo svarar ja det hadde vorit bra och lägger med Borte bra men hemma är bäst för Rollo lägger armen runt Pingu och trekker upp dynan över dom två och säger la oss sova nu, vi har en lång dag forran oss imorgon

Och med det så sovnar också Pingu och Rollo och alla vårran vänner sovar sött

Imens i huset har familjen vaknat och kan inte tro sine egne ögon
dom som var fattiga och trodde dom måtte kansellera julen sedan dom inte hadde råd till juletre så står det nu et perfekt juletree i stuen doms med gåvar undar "Det är et jule mirakel" säger familjen i kor mens en julestjärna med figurer av Rollo, Pingu, Enzy, Opus och Wheezy skinner i toppen av treet🌟


- - - - -


Brian, 24. desember 2020:

Jeg vet ikke om du noen gang har hatt en dyp og oppriktig samtale med en liten pingvin, men har du det, vet du sikkert at også små pingviner har sine problemer; nei - livet er ikke alltid like enkelt uansett om man er dyr eller menneske, så det er forståelig at man kan bli overmannet av en følelse av motløshet, og føle at ingenting nytter, samme hvor mye man enn forsøker.

Slik følte også Pingu det da han satt i flyet sammen med vennene sine og igjen var på vei mot det kalde nord, mens han så på den vesle flasken med medisin som skulle gjøre Julenissens reinsdyr friske, og redde Julen for både barn, voksne og dyr. Jeg skal ikke røpe hva som var i den lilla konvolutten og hvem den ble levert til; alt jeg kan si, er at dette var en gammel, vis pingvin som sakte leste brevet og så på Pingu med et varmt blikk: "Dette kommer til å gå bra, gutten min. Men nå må vi skynde oss," sa han og begynte å blande mystiske, fargerike væsker i laboriatoriet sitt, ikke ulikt en trollmann som kan trylle frem det meste fra hatten sin.

Selv om jeg ikke har vanskelig for å skjønne at det kan føles deprimerende å føle at man har gått seg vill i tilværelsens mange irrganger, og bli like deppa som Pingu som begynte å miste troen på at han ville møte bestefaren sin igjen, må man heller aldri glemme at det alltid finnes håp, og at de gode tingene vi gjør, er som ringer i vann - som kan få uventede konsekvenser og til slutt føre til noe mye større og finere enn det vi i utgangspunktet kunne forestille oss.

For å forstå hva som hendte andre steder i verden mens det lyseblå flyet var på vei mot Nordpolen, må vi gå litt tilbake i tid - til natten da grisen Teodor, kona Julie og barna deres sa farvel etter å ha blitt reddet av vennene våre fra å ende sine dager i kjøttdisken på et supermarked. Grisen Teodor var nemlig så glad og takknemlig at han spontant fortalte dette videre så snart han traff et annet dyr. Som igjen fortalte det til et annet dyr. Som igjen fortalte dette videre. Og etter hvert som historien ble gjenfortalt om og om igjen og man typisk nok klarte å fargelegge den ved hjelp av litt fantasi, vokste også myten om Pingus og Rollos heltebragder; noen sa at 187 griser, 3 flodhester og 14 elefanter hadde blitt reddet fra flere bondegårder og en japansk dyrehage, andre sa at Pingu i all hemmelighet hadde blitt nominert til Nobels fredspris, mens atter andre hadde hørt at Rollo på egen hånd avverget en kosmisk invasjon fra en intergalaktisk romflåte full av små, grønne kopier av Donald Trump.

Omfanget av disse ryktene ble så stort at dette kom kong Tux for øre, og da den gamle kongen levde fjernt fra nåtidens teknologiske kjas og mas, ba han en rådgiver undersøke dette nærmere; denne rådgiveren kjente litt til det menneskene kaller "Internett" og etter mye og og men klarte han å finne frem til en tråd med tittelen "Noen som vil prate med meg?" på et obskurt norsk forum som het "Kvinneguiden" der man kunne finne håndgripelige fakta om Pingus eventyr, og kongen skjønte straks hvem denne pingvinen egentlig var. Følgelig ble han også holdt oppdatert om alt som ble fortalt i tråden, og da han hørte at vennene våre var på vei mot nordlyset - en reise som for øvrig tok lang tid - skrev han et varmt, personlig brev til Julenissen.

Et brev som Julenissen uten å nøle svarte på, og slik ble de gode sjelene som var konger i hvert sitt rike venner; Julenissen ble invitert til en uforglemmelig sommerferie i Linux der han storkoste seg blant glade pingviner - og kong Tux ble invitert til å feire Jul i vinterlige omgivelser på Nordpolen. Etter å ha kommet frem, ble imidlertid reinsdyrene syke, og Julenissen var så fortvilet at han brast sammen i gråt mens han prøvde en Darth Vader-maske en gutt på Island ønsket seg. Den gamle pingvinkongen visste imidlertid råd da han kjente noen som kunne hjelpe, skrev raskt et brev som han la i en forseglet, lilla konvolutt, og ba nissen om at dette skulle leveres personlig til en bestemt pingvin. Julenissen la på sprang og øynet et håp da han så et fly lande, men døren ble lukket med et smell før han rakk å komme frem, enda han løp så fort han kunne.

Resten av historien kjenner vi.

Men fremdeles vet vi ikke at da flyet med Pingu var på vei mot nord, hadde kong Tux fått med seg siste nytt, så i all hast dro han og følgesvennen hans sydover for å samle alle Pingus venner som hadde blitt nevnt i den etter hvert legendariske pingvintråden: Grisen Teodor, kona Julie og barna deres, dyrene fra pikniken i skogen, samt mange, mange andre. Til slutt fant de også Wollo, som lyste opp da han fikk vite hva som nå skulle skje.

Slik at da Pingu og vennene hans kom frem til Nordpolen, og Julenissens reinsdyr var klare til å slå verdensrekorden i utdeling av julegaver etter å ha blitt friske av medisinen Pingu hadde med seg, kom de inn i et mørkt rom, og Pingu, som allerede var motløs og mørk til sinns, ramlet to hakk ned på depresjonsskalaen. Men så ble lyset slått på.

Og der satt de alle smilende og ventet på dem i et strålende opplyst rom med juletrær og en nydelig julekrybbe, og bestefar Tux kom ham i møte og ga ham den varmeste klemmen han hadde fått siden han var babypingvin. "Min lille, gode venn," sa den gamle kongen, og en overlykkelig Pingu, som følte seg mindre enn noensinne, kunne ikke annet enn å hikste og klamre seg til bestefaren sin; den trygge, gode vennen han så inderlig hadde drømt om å få møte igjen.

Etter det rørende gjensynet samlet de seg foran julekrybben og skulle til å begynne å synge julesanger, da Pingu følte at det var noen som manglet; han nevnte et navn. "Å nei, vi har jo glemt henne" sukket bestefar Tux, og umiddelbart ble det utrustet en hasteekspedisjon som skulle fly for å hente den glemte gjesten; hun ble forståelig nok en smule forbauset da hun så fikk øye på en isbjørn og fire små pingviner utenfor inngangsdøren, men ble likevel med.

Så stod de foran julekrybben og sang julesanger mens Rollo satt foran pianoet med hatt og solbriller og etter alle kunstens regler bommet på tangentene samtidig som Wollo forsøkte å hjelpe til uten at resultatet kan gå over i musikkhistorien - men det gjorde ingen verdens ting, for nå var alle så glade at absolutt ingenting kunne stå i veien for den herlige stemningen; det er ikke perfeksjonen, men den gode viljen som teller. Maten kom på bordet, grisen Teodor holdt en liten tale der han lovpriste kokken for at det ikke ble servert juleribbe, noe som førte til spontan applaus fra resten av forsamlingen, praten satt løst, og de var alle enige om at det var den fineste julekvelden de noen sinne hadde opplevd. Og midt blant dem satt hun, jenta som hadde startet pingvintråden - selv om hun var den siste gjesten, var hun også den viktigste, for uten henne hadde ingenting av dette skjedd.

Etter middagen fortsatte praten, og Pingu, som satt ved siden av bestefar, lurte på om også vennene hans kunne få bli med til det hemmelige landet Linux. "Det kan dere - hvis dere virkelig vil," sa bestefar Tux. "Men tenk dere godt om," fortsatte han. "For livet er som et langt eventyr der man møter både motgang og skuffelser, bratte motbakker og dype daler, men det er en mening med alt dette, for på den lange veien mot målet gjør man mange ting, gode eller onde. Gjør man onde ting, blir verden et verre sted å leve i, og gjør man gode ting, blir den bedre." Han så alvorlig på Pingu. "Du og vennene dine lette etter et hemmelig land, men hadde dere funnet veien dit, hadde Teodor og familen hans vært på tilbud i frysedisken i en matbutikk, Rollo ville ikke ha blitt kjent med tvillingbroren sin, og gutten på Island ville ha fått en trist Jul. Alle de gode tingene dere har fått til på veien, ville ikke ha blitt gjort, og eventyret ville ha vært slutt for lenge siden. Verden trenger ikke vellykkede pingviner som slår seg til ro, men små pingviner med store hjerter som trosser motgang og fortsetter reisen; det som skaper et eventyr, er ikke selve målet, men veien dit, og selv om den veien kan være lang og bratt, kommer dette til å ende godt. Så vil dere at eventyret skal fortsette, eller vil dere dra til Linux nå og avslutte det ...?"

Pingu, Rollo, Opus, Wheezy og Kaptein Enzy så på hverandre. "Vi fortsetter!" ropte de i kor. "Da skal jeg ikke avsløre hemmeligheten om hvor det hemmelige landet er. Men glem ikke at dere er trygge på veien dit, for jeg følger med på reisen deres, alltid klar til å hjelpe til om dere skulle trenge det. Og du, Pingu ..." "Ja, bestefar?" spurte den vesle pingvinen. "Hos deg er jeg aldri langt unna, for jeg bor i hjertet ditt, og du har en stor, stor plass i hjertet mitt." "Men vi sees igjen?" "Det lover jeg deg, gode venn; vi sees igjen." Så ga de hverandre en varm, eviglang klem; en liten pingvin og en stor.

Mens stjernene strålte over hodene deres, lik en skimrende glorie av stjernestøv, og minnet verden om at det alltid, alltid finnes håp.


- - - - -


Brian, 11. oktober 2021:

Solen hadde allerede kommet høyt på himmelen; strålene skinte gjennom bladverket og omfavnet trærne, og blomstene strakte seg mot sollyset lik glade amoriner. Og like ved en liten elv i utkanten av skogen, våknet tre små pingviner og en isbjørn som hadde sovet lenger enn vanlig denne formiddagen.

"God morgen", sa Pingu med et stort smil. "God morgen", smilte Rollo tilbake, mens Opus og Wheezy gjespet i kor. "Hva skal vi finne på idag?" spurte Pingu. "Leke, vel." "Men hva?" "Hvis vi skal leke detektiv, vil jeg være Sherlock Holmes," sa Rollo med alvorlig mine og fant frem pipen Julenissen hadde gitt ham til Jul; for øvrig en temmelig politisk ukorrekt gave i disse antirøyker-tider, selv om det til Rollos forsvar må legges til at han ikke røykte, men brukte pipen som leketøy. Med solbrillene på minnet han nesten om en krysning av en sofistikert, piperøykende rockestjerne og en italiensk mafiaboss.

I utgangspunktet hadde planen vært å fortsette letingen etter det hemmelige landet Linux, men etter at Pingu hadde funnet bestefaren sin var ikke dette noe som hastet like mye, slik at man utsatte nye eventyr til senere, og i mellomtiden hadde de slått seg ned ved elvebredden der man brukte dagene til å leke sammen, slik også menneskene hadde lekt i riktig gamle dager før man fant ut at det er mer sivilisert å stresse og glane på pipende mobiltelefoner for å være sosial.

Samme kveld, langt, langt unna - på Nordpolen, banket den moderne tid på hos Julenissen i form av en klimaforsker som ringte på døren til huset hans. Og hvis du lurer på hva det vil si å være moderne, er dette, kort fortalt, å - ved hjelp av digitalisering, rasjonalisering, effektivisering, automatisering og reformer med flotte navn - erstatte noe velkjent som virker, med noe nytt og superfancy som ikke virker.

"God kveld, god kveld," sa Julenissen hjertelig da han åpnet. "Hva kan jeg gjøre for deg, herr - eller fru ...?" "Ingen av delene," glefset klimaforskeren, "der hvor jeg kommer fra, sier vi bare hen. Jeg føler meg dypt krenket når du vil påtvinge meg utdaterte kjønnsmønstre fra forrige århundre. Men hvorfor er det så lyst her - dette huset lyser opp som et juletre."

"Ja, her er det jo Jul året rundt," humret Julenissen. Forskeren så på ham med like stort alvor som om oldemor skulle begraves på mandag. "Prisen på strøm er rekordhøy, og effektiv energisparing er alfa og omega; hvem ser du når du ser deg selv i speilet?" "Julenissen?" gjettet nissen. "Du ser en hjerteløs miljøvandal som støtter forbrukersamfunnets kapitalistiske og griske behov," var forskerens knivskarpe svar; "jorden er på vei mot undergangen, og dette er DIN skyld. Hvorfor gir du bort gaver?"

"Fordi barna ønsker seg gaver til Jul," forklarte Julenissen, "barn må da få lov til å leke og ha det moro." "Leke?" snerret klimaforskeren. "Barn skal ikke leke. Barn skal stirre på en skjerm, være kronisk deprimerte og ha dårlig samvittighet på grunn av global oppvarming."

"Denne dukken," fortsatte forskeren, og pekte harmdirrende på en av julegavene som enda ikke hadde blitt pakket inn, "hvorfor har den så runde øyne?" "Fordi det er en søt dukke?" gjettet nissen. "Dette er et blendahvitt symbol på historisk undertrykkelse; hvorfor har den ikke Ulan Bator som forbilde?" Julenissen, som ville gi dukken til ei jente i Bodø, var ikke helt sikker på sammenhengen med hovedstaden i Mongolia, men forskeren kom ham i forkjøpet: "Altså rendyrket patrialkalsk dominans og total fravær av forståelse for globalismens realiteter," bjeffet klimaforskeren, "hvilke lovfestede rettigheter har reinsdyrene dine?" Nissen, som var så glad i dyrene som fraktet sleden, visste ikke hva han mente: "Rettigheter?"

"Ja, rettigheter," sa forskeren skarpt. "Har de pensjonsforsikring? Tariffestet lønn? Streikerett?" Julenissen, som ikke kunne forestille seg at de muntre reinsdyrene hans plutselig skulle gå til streik, ble stående og måpe. "Et klassisk eksempel på slavedrift og rå utnyttelse av forsvarsløse dyr," fortsatte klimaforskeren, "absolutt alt her er feil, og hører ikke hjemme i tiden vi lever i. Hvorfor gir du ikke barn det de virkelig trenger?"

Julenissen var et stort spørsmålstegn. "Trenger ikke barn gaver?" "Nei, barn trenger ikke falske gaver som tar livet av framtiden deres," var svaret. "Det barn trenger, er en moralsk oppbyggelig gave i form av en klimakvote der de får vite at mor og far redder verden ved å betale en miljøavgift i deres navn. Kloden koker, og verdenshavene kan stige flere meter når som helst." Som den enkle sjelen han var, hadde Julenissen litt vanskelig for å tenke seg hvorfor vesle Jonas som ønsket seg Lego til Jul, skulle bli så glad over å høre at Mamma og Pappa hadde gitt bort gaven hans til miljøsaken, men hvis det virkelig var så alvorlig at verden kunne bli oversvømmet i neste uke, måtte man jo gjøre noe; i sin tid bygde Noah en ark, så kanskje dette var løsningen.

"Har du virusbeskyttelse?" spurte klimaforskeren. Julenissen, som var glad over å endelig få et spørsmål han forstod, strakte seg mot flasken med Antibac, men nølte da han så forskerens oppgitte uttrykk. "Virusbeskyttelse på PC, og en solid brannmur, gamlefar. Utallige kinesiske og russiske hackere står klare til å angripe deg." "Pese?" spurte Julenissen forskrekket.

Slik gikk det til at Julenissen en dag satt foran en skummel, svart boks som ville ta ham med inn i fremtiden, skulle til å starte noe som het Windows, og tenkte med gru på alle de kinesiske og russiske hackerne som visstnok gjemte seg i den svarte boksen, klare til angrep. "Kanskje er jeg blitt for gammel," sukket han, "men hvor er det blitt av julestemningen?" Han sukket atter en gang, og tenkte på alle gavene han hadde gitt bort i tidens løp, alle barna som lyste opp da de pakket opp pakkene de fant under juletreet; alle de gode øyeblikkene fylt av trygghet og glede - nå var det ingenting igjen; for å følge med i tiden måtte man tydeligvis sitte foran en skjerm i et mørkt rom og føle seg deprimert på grunn av klimaet. Alt føltes så svart og tungt, så utrolig tungt at tårene langsomt begynte å renne nedover ansiktet hans.

Neste dag fant man en håndskrevet lapp på kjøkkenbordet:

Kjære venner!

Jeg er veldig lei meg, men den moderne tiden er dessverre ikke noe for meg; jeg føler meg rett og slett for gammel til å sitte foran en skjerm og være redd for alt det gale som kan skje i verden; den verden jeg kjenner, er en god og trygg verden, men denne virkeligheten finnes tydeligvis ikke mer.
Derfor føler jeg at jeg ikke har noe annet valg enn å si opp som julenisse, bli pensjonist og flytte; takk for alle de fine øyeblikkene vi har hatt sammen, en tid som nå er over.
Tusen takk for alt, kjære venner; jeg kommer aldri til å glemme dere.

Julenissen

Nyheten om at Julenissen hadde pensjonert seg slo ned som en bombe, og ble raskt fortalt fra dyr til dyr verden over, til også de fire vennene våre snart fikk vite dette. Wheezy mente at om det var dette Julenissen faktisk ønsket, måtte man respektere valget hans, men de tre andre var helt uenige; alle husket de den uforglemmelige julefeiringen året før, der Julenissen hadde åpnet døren sin for gjestene, og gode venner lar man ikke seile sin egen sjø; gode venner forsøker man å hjelpe så godt man kan - kanskje Julenissen ville bli julenisse igjen dersom han fikk vite hvor dypt han var savnet.

Men først måtte man jo finne ham, og da Rollo tok frem pipen og solbrillene, var det ikke tvil om hvem som kunne ta på seg oppdraget; de fire mesterdetektivene var klare til å dra ut på nye eventyr.


- - - - -


Novalie, 4. november 2021:

Efter å ha tänkt på lappen dom fann ifrån Tomten var Tomten hadde rest så sitter vårran 4 vänner igen och undrar på hur dom ska finna Tomten igen eller var dom ska börja och efter en stund så säger Pingu la oss gå en litan tur och få lite frisk luft och kolla om kanske vi kan hitta på nånting och efter långt och länge på tur så kommar dom till ett väldigt fint ställe och fortsätter forbi ett väldigt fint hus var dom kan se en kvinna genom fönsteret som holder på på köket och utanför så ser dom en mann som holder på med fordonet för dom hörar nånting som minner om skratt och lek ifrån hagan men dom kan inte titta över för det är så högt gjerde runt så Rollo tar Pingu upp på sina axlar så Pingu kan titta över gjerdet och där ser Pingu en litan flicka som sittar i hagan och färglägger med sin lilla kanin vän. Så trevligt säger Pingu, vad ser du säger Rollo, Opus och Weezy i kor?

Det är en litan flicka som sittar å färglägger tillsammans med sin lilla kanin vän.

Den lilla flickan hörar nån som pratar på andra sidan av gjerdet och tar tak i sin lilla kanin för hon går mot gjerdet för att undersöka och går bort till ene dörren och oppnar den och tittar rätt inn i ansiktet på en stor smilande isbjörn och rykker lite tillbaka men Rollo är snabb och säger vär inte rädd, vi är alla snälla här och den lille flickan presenterer sig och säger att hon hetar Novalie och ser ner på sin kanin som ser upp och säger och jag hetar Snute.

Efter en litan stund så frågar Novalie om dom vill komma inn i hagan och få lite mat och dricka och det vill vårran 4 vänner gärna då dom har vorit uta och gått i nån timmar så alla går inn i hagan och setter sig ner mens dom äter och dricker gott och börjar prata och Snute frågar varför dom är uta och går var då Pingu svarar vi är på jakt efter Tomten som ingen har sett sedan igår och vi vaknade bara upp med en lapp på köket var Tomten hadde sagt hadet och bara rest och forklarade situationen vidare då Snute snabbt säger att jag trodde aldrig att den här situationen skulle komma men jag och 5 andra kaniner når vi blev född så fick vi en litan rund brikke med en bokstav på sånn att om denna dagen skulle komma så måste en hitta alla oss 6 för att hitta alla 6 bokstavene som vill säga namnet på en by och det är i den stan Tomten har sitt hemmeliga hus eller det är mer som ett slott bara titta här säger Snute och tar fram en brikke med bokstaven "Ö" jag kommar inte ihåg om det här är första bokstaven eller nånting men det kan kanske vära en clue och ger brikken till Pingu och Rollo var Rollo undersöker brikken och holder lekepipen i munnen. Hmm säger Rollo jag har sett dom här brikkene för men jag kan inte komma ihåg var hen men det här måste vi finne ut av för att få Tomten tillbaka och rädda julen.

Pingu ser på Snute och säger sedan det är din brikke om du kanske vill komma med oss för att pröva finna tomten igen var Snute ser på Novalie och Novalie ser på Snute för Snute svarar jag kan entligen inte resa nånstans utan Novalie.
Du skönner att jag och Novalie har vorit tillsammans sedan hon bara var två år gammal och vi gör allt tillsammans och jag är här också för att skydda hon så jag kan inte resa ifrån hon men då säger Rollo men det är inga fara Novalie kan vära med hon också och ju flera vi är i jakten på Tomten och för att rädda julen så är ju flera bättre för då kan vi alla hjälpa till men det första vi måste finna ut är denne brikken och hur den får plats här och hur vi evt kan finna flera brikker för det ska ju ifölje Snute vära 5 kaniner till som också har en sånn brikke och då forklarar Snute att dom andra 5 blev gitt bort till jul för och gleda 5 andra barn så kanske vi kan pröva å spora upp via Tomtens dator för dom måste väl ha ett register över vem som är snälla, slemme, vem som har fått present osv så kanske vi kan finna ut där vem som har fått dom andra kaninene säger Snute.

God ide säger Pingu och säger vidare att det börjar bliv lite sent så kanske vi skulle komme oss vidare och om ni två ska vära med så kanske ni skulle pakka en bag och ser på Novalie och Snute för dom går inn för att pakka och för att ge besked om att dom ska vära med på ett äventyr fordi Tomten är vekk och dom måste vära med å finna honom för att rädda julen som också är Novalie's första jul så Novalie och Snute får lov att bliv med och kommar ut igen med baggen pakkat och går då tillsammans med vårran vänner för att finna flyet till Weezy så dom kan sätta kursen mot Nordpolen och Tomtens fabrik var dom lagar alla gavene som delas ut värja jul.

Novalie som inte är så väldigt gla i å flyga får lite panik når hon ser flyet men vårran vänner forsikrar Novalie om att det kommar att gå bra och når vi kommar inn i flyet så är det inte som ett fly, det är som en lägenhet, en fin koslig lägenhet och man vill inte engång merke att en flyr och tillsammans går mot flyet men då kommar Weezy bort och säger. Dåliga nyheter men vi kan inte ta av ikväll då flyet är helt tomt for bensin i tillägg till att det är varslet ganska stor storm nu ikväll så vi är nödt till att vänta till imorgen för vi kan flyga och flyet är klart så mens mekanikere arbetar på flyet för att göra det klart så går vårran 4 vänner + Novalie och Snute tillbaka till Novalie och Snute's hem var Novalie frågar om vårran 4 vänner kan få lov att övernatte och det får dom lov till och alla går inn på Novalie sitt rum och efter lite prat, planlägging och lek så bliver alla väldigt trött och lägger sig att sova.


- - - - -