Stillhetens Anemoner

Tirsdag 30. Desember 2014

Hvorfor bruker vi klær …?

Som du sikkert vet, er klær er blitt en viktig del av sivilisasjonen vår, og de fleste av oss hadde antagelig blitt like overrasket som tolv kypriotiske vannbøfler dersom vi hadde visst hvorfor mennesket egentlig bruker klær.

En viktig grunn er at bestemte klesplagg tydelig symboliserer overgangen fra barn til voksen. Mens ungdom i gamle dager måtte vente på å bli konfirmert og pugget bibelvers for harde livet for å unngå å bli kjeppjaget av presten, handler dagens konfirmasjon som kjent om å samle flest mulig gaver. Skal man derimot vise at man er blitt voksen, er det tilstrekkelig for dagens unge å endre klesstil, og når 12-årige Frida en vakker aprilmorgen bytter ut den rosa Minni Mus-genseren med en kullsvart T-skjorte med bilde av Marilyn Manson og påskriften “Fuck me - I am Satan’s Whore”, kan det i enkelte fromme familier føre til at både Mamma og Pappa havner på intensivavdelingen på nærmeste sykehus etter å ha satt frokostegget i vrangstrupen.

En annen grunn til at vi bruker klær, er at journalister jo må ha noe å skrive om. Enhver erfaren avisreporter vet at klær - og da særlig fravær av dem - selger, så ordet “naken” kan hindre avisen i å gå konkurs. Derfor bruker man bevisst overskrifter som kan lokke leserne, og en sak som “Spurv kvitret i vinduskarmen” kan med litt kreativt forarbeid trykkes på forsiden med krigstyper: “Naken monsterfugl blottet seg for forsvarsløst offer”. Andre hendelser som “Oscar ryddet i garasjen og gikk barndomskompisen i møte”, kan raskt endres til det mer tabloide “Naken greve jaget neger med øks”. Alle som har lest Dagbladet, vet at dagen ikke ville ha vært den samme uten nyhetssaker som inneholder ordet “naken”; et raskt søk hos Google gir ikke mindre enn 50.200 treff på dette ordet hos dagbladet.no., og etter antall klikk å dømme er det tydeligvis mange som setter pris på avisens oppdaterte reportasjer fra feministgruppen Femens toppløsdemonstrasjoner, mens Ottars bruk av praktiske hverdagsklær dessverre ikke vekker like stor interesse.

En tredje grunn til at vi bruker klær, er at de fremskynder den digitale utviklingen - mens man i Internetts barndom la vekt på hvor spennende det var å kunne lese aviser fra den andre siden av jordkloden, kan vi idag med hånden på hjertet tilstå at det ikke er så mange av oss som daglig leser nyheter fra Bombay eller Kuala Lumpur; derimot skal det ikke så mye til før en video på YouTube med fokus på stripping tar nettet med storm. Så hadde det ikke vært for menneskets evne til å kle av seg, hadde vi antagelig fortsatt nistirret på svarte dataskjermer med grønne tegn, og skulle man tatt med seg en kalkulator på en matteeksamen, måtte den kjøleskapsstore regnemaskinen først fraktes med lastebil.

Men klær har også en annen viktig funksjon - de er en essensiell del av menneskets rollespill, og siden vi er blitt vant til å se en lege kledd i den tradisjonelle hvite legedrakten, ville nok mange av oss hatt visse betenkeligheter med å stole på den nye fastlegen dersom han var kledd i SS-uniform og høflig forklarte at foreldrene hans hadde gitt ham fornavnet Mengele. En annen yrkesgruppe med uerstattelige samfunnsfunksjoner er brannmenn, og heller ikke her er klær uviktige. For hvis juletreet begynner å brenne etter at husets far har koblet sammen fire skjøteledninger sammen med varmeovnen, og den første brannbilen dukker opp, ville tilliten til brannmennene ha blitt betydelig svekket om de var kledd i røde drakter med hale og horn i pannen, prydet med slagordet “Heia Brann!”.

Visse typer klær kan også forårsake misforståelser med tanke på rasisme; deler av minoritetsbefolkningen ville antagelig ha reagert dersom trafikkpolitiet begynte å stoppe bilene deres iført Ku Klux Klan-drakter. For ikke å snakke om at prestens lange og tankevekkende preken om avhold trolig ikke ville få like stor gjenklang hos menigheten om han hadde en T-skjorte med teksten “Altervinen og biskopens ølkjeller er sponset av Carlsberg”.

Klærnes tidlige historie

Kanskje er det ikke så mange som tenker over det, men med unntak av pudler som vinterstid blir kledd i skotskrutete gensere av eierne sine, er mennesket faktisk den eneste skapningen på denne planeten som tar på seg klær; torsken Rudolf stirrer ikke på sin gode venn Gustav og lurer på om han er homo fordi de begge svømmer kliss nakne. Og selv om det ikke finnes dokumentasjon på bruk av klær ellers i universet, tyder fortellingene om besøkene av små, grønne menn fra høyerestående sivilisasjoner at klær ikke er like viktige andre steder i verdensrommet.

I det hele tatt har vi mye å lære av besøk av aliens fra det ytre rom - mens vi vet at de primitive menneskene i gamle dager kommuniserte ved å åpne munnen og snakke til hverandre, har man heldigvis utviklet seg, og i vår teknologiske tidsalder foregår kommunikasjonen gjerne ved at man sitter inntil hverandre og sender tekstmeldinger på mobilen, eller at naboer glaner på hver sin PC-skjerm, og har sosialt samvær ved å oppdatere Facebook-profilene sine. Hva fremtiden vil bringe, er fortsatt uvisst, men når UFO-er dukker opp, og høyintelligente vesener som har tilbakelagt millioner av lysår vil fortelle oss noe, bruker de ofte kryptiske symboler i kornsirkler som kommunikasjonsmetode, så dette er noe Nokia burde ha tenkt på før de gikk dukken.

Men tilbake til klærnes historie. Ifølge Wikipedia er det stor usikkerhet når mennesket egentlig begynte å bruke klær, men arkeologer har funnet synåler av ben og elfenben datert til rundt år 30.000 f.Kr., og disse nålene ble neppe brukt til sadomasochistiske sexleker. En annen indikasjon er når kroppslusen først dukket opp, slik at man løst kan anta at en eller annen gang mellom 65.000 og 170.000 år siden begynte man så smått å bli flau når man oppdaget at fikenbladet manglet. Før den tid var menneskene like nakne som dyrene de spiste, og det å jakte på middag var viktigere enn intimbarbering og produksjon av dårlig selvtillit ved å se seg selv i vannspeilet, og lure på om man skulle ha pornopung. I det hele tatt var dette en tid der menn var menn og kvinner var kvinner. Når Brutus med hår ikke bare på brystet, men på hele kroppen en solrik ettermiddag møtte en nesten like behåret Sophie Elise på det afrikanske slettelandet, sa hun ikke “Giiid, jeg er naken; hvor er rosabloggen min”. Nei, kommunikasjonen foregikk i langt mer jordnære former - ved at Brutus svingte steinklubben, slengte Sophie Elise over ryggen og gryntet noen uartikulerte brummelyder som skulle bety: “Du være min middag”.

De første klærne hadde etter alt å dømme et enkelt design der brukervennligheten stod i sentrum, og siden underbetalte kinesiske fabrikkarbeidere fortsatt hørte fremtiden til, kunne man bruke livet til fornuftigere ting enn å jakte på piratkopierte merkevarer. Men når man tenker på hvordan menneskets natur er satt sammen, tok det antagelig ikke lang tid før jenter begynte å konkurrere om hvem som hadde penest fikenblad, og hvisket og tisket bak ryggen på en stakkar som hadde klart å rote bort fikenbladet sitt. I og med at det var kvinnene som stekte maten og styrte hverdagslivet i hulen, hadde de sikkert en viss påvirkning ovenfor den mannlige delen av stammen som tanketomt brølte i flokk og jaktet villsvin uten fikenblad, slik at også de kunne lære å holde hendene foran skrittet og innse at de var nakne.

Og selv om den eventyrlystne gjengen som etter hvert flyttet nordover trengte pels for å holde seg varme uten at dyrevernaktivister gikk i protesttog, tyder studier av primitive folkeslag på at både kroppsmaling og klær også ble brukt som et middel til å vise at det tross alt er forskjell på folk. Mens man idag bruker antall nuller i formueberegningen for å vise denne forskjellen, hadde man den gangen verken banker eller finansakrobater, så både antall ringer i nesen og størrelsen på fikenbladet kunne være utslagsgivende for hvem som var lederen. Likevel - misunnelsen er en sterk drivkraft, og fra tid til annen var det sikkert noen som utfordret sjefen ved å grynte: “Mitt fikenblad være større enn ditt”. Sjefen gryntet kanskje tilbake: “Min kvinnes rumpe ha større hull enn din kvinnes rumpe”, og så begynte de å jage hverandre med steinøkser for å finne ut hvem som hadde størst fikenblad, og hvem sin kvinnes bakdel som var best egnet til analsex. Slik begynte ferden mot sivilisasjonen og tilbudsskiltene i dagens klesbutikker.

- - - - -

Dette var den første av tre deler som jeg vil skrive om klær i denne omgang; neste del skal handle om klær og helse, der jeg skal gruble over menneskets trofaste følgesvenn - kroppslusen som kom sammen med klærne, og hvordan klær påvirker kroppslukten ved å stenge kroppen inne. Dette måtte særlig ha vært merkbart i århundrene etter Svartedauen der det å bade ble sett på som skadelig, og folk brukte parfyme til å skjule lukten - Dronning Elizabeth I som var rensligheten selv skrøt av å bade én gang i måneden, og Ludvik XIV badet visstnok hele to ganger i løpet av hele livet. Men merker grisene lukten i grisebingen …? Til slutt skal jeg gå inn på nåtidens tvangstrøye - kvinnesko med høye hæler, som er intet mindre enn et moderne torturinstrument for kroppen.

I den tredje delen skal jeg ta for meg klær og psykologi - som tidligere nevnt finnes det yrker der klærne definerer rollen personen har; leger, politi, brannmenn og soldater, bare for å nevne noen. Hva skjer med tilliten om disse rollene snus på hodet ved bruk av andre typer klær; ville man ha latt seg operere av en kirurg kledd ut som Mikke Mus, eller hatt samme respekt for en general uten klær? Er det personens erfaring og kunnskap eller uniformen som er utslagsgivende? Hva når klærne brukes til å innskrenke en persons rettigheter, som jødestjernen under 2. verdenskrig, de oransje fangedraktene i U.S.A., eller burkaen i Midtøsten? Og hva med folk som ved å bruke kroppen sin til å forme kunst avseksualiserer den - slik Simon Morley og David Friend gjør - og klærne mister sin betydning, noe som kan være forklaringen på at små, grønne menn fra det ytre rom ikke bryr seg om motebutikker …?

Men inntil videre ønsker jeg deg alt godt, og bryr du deg om andre og lurer på hva som står i brevet til Lene Marlin, er du velkommen til å lese det. Problemet er bare at hun bare holder til på Facebook uten å ha oppgitt annen kontaktinformasjon, noe som gjør det vanskelig for en stakkars kunstner som ikke har konto der; i mine øyne representerer Facebook det stikk motsatte av det jeg står for - oppdateringer om siste dobesøk, null personvern og salg av sjelen sin til reklamegudene - så for meg er det like aktuelt å få en Facebook-konto som det er for en nordlending å bli yppersteprest i Ku Klux Klan.

Derfor lurte jeg på om en kreativ sjel som nå leser dette har lyst til å være snill til tross for at julefreden er forbi og folk har begynt å krangle så fillene fyker, og kunne ønske henne Godt Nytt År ved å legge igjen en beskjed på siden hennes, slik at hun kunne få lest brevet. På forhånd tusen takk; jeg vet ikke hvordan forholdet til klær og moter er der-oppe, men har fått inntrykk av at engler går kledd i en nyvasket, skinnende hvit kjole, i tillegg til et par moteriktige vinger, en bærbar harpe samt en søt glorie som svever over hodet. I så fall skal jeg legge inn et godt ord for deg når jeg en gang sovner inn og får vinger, og personlig sørge for at glorien du får, også kan brukes som frisbee, og at den kjedelige harpen byttes ut med et mer rocka instrument - med et solid høytaleranlegg der du kan spille for full guffe så man hører det helt her-nede, og spre like mye livsglede som du gjør nå.

- Brian

• Legg til kommentar